Kredittkortfeller
Impulskjøp
Det finnes en rekke klassiske eksempler på feller man kan gå i som eier av kredittkort. Den største fellen – og som dessverre mange korteiere erfarer – er at de bruker mer penger enn de faktisk har råd til. Dyre impulskjøp kan f.eks. virke overkommelig inntil fakturaen lander i postkassen.
Et kredittkort kan ha høy kredittgrense, og mange går i fellen og bruker mer penger når de har et kredittkort tilgjengelig i lommeboken. Dersom man ikke betaler hele kredittkortsaldoen ved forfall, vil rentene øke på. Man kan dermed få problemer med å betale tilbake månedlige avdrag – dersom kredittkortgjelden er stor. På denne måten kan man lett havne i en ond sirkel, der store deler av arbeidsinntekten går med til å betale gjeld. Noen prøver å løse dette problemet kortsiktig, med å oppta mer lån for å betjene kredittkortgjelden. Dette forverrer den økonomiske situasjonen, og man kan lett komme i et økonomisk uføre.
Fordelsprogram
Mange kredittkort har et fordelsprogram, der korteier får spesialtilbud, rabatter, bonusordninger eller cashback når de handler varer med sitt kort. Dette gjør at korteiere blir oppfordret til å bruke kredittkortet istedenfor vanlig debetkort når de handler visse varer eller på bestemte brukersteder. Man vil jo ha med seg rabattordningene, og dette oppnås kun når man betaler med kortet. Fellen mange går i her, er at når fakturaen kommer, så har de ikke råd til å tilbakebetale hele det utestående beløpet på kredittkort-saldoen ved forfallsdato. Da vil høye renter legges på fakturabeløpet, og de kronene man har spart opp i rabatter og bonuser vil lett “spises opp” av gebyrer og renter.
Kontantuttak
En annen felle som flere kredittkorteiere gjør, er å ta ut kontanter i minibanker. Da må man betale skyhøye gebyrer. Et eksempel er om man tar ut kr. 7000,- i minibank, vil gebyret komme på ca. kr. 280,-. Det samme gjelder dersom man skal betale en regning i nettbank med kortet. Her lønner det seg å bruke sitt vanlige debetkort.
Husk at kredittkortselskapene tjener mye penger på at brukerne ikke betaler i tid. Det som virket som et billig alternativ, kan fort bli til et gjeldsmareritt.